Oh my God! For en natt!!

For en natt

Dette er noe som bare foreldre og dyreeiere får oppleve! Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte!

Vi la oss til vanlig tid og trodde det skulle bli en helt vanlig natt!

02.38 våkner jeg av at Milo, hunden vår, skraper på døren og vil ut. Han begynner å bli ganske gammel, så når han sier i fra at han må ut, er det best å stå opp. Vi bytter på å stå opp på natta hvis det er noe med barna eller dyrene, og i natt var det ikke min tur, jeg la meg derfor om på andre siden og tenkte dette går kjempebra, Vegar fikser det… Zzz…

Men bare sekunder senere hører jeg et høyt smell og et hyl av smerte. Da hadde han klart å dunke (det tidligere opererte) kneet sitt hardt inn i veggen, og han var i store smerter. Jeg får derfor ta meg av Milo og lister ut av senga og får ham ut. Med sine snart 14 år så har han i det siste blitt mer eller mindre blind, og ikke hører han godt heller, så når han er ferdig med å tisse, så går han 3-4 meter fra inngangsdøren og står der og stanger hodet i veggen. Jeg roper på ham, men ingenting hjelper, han går bare rundt seg selv og inn i ting. Litt av et syn, der står jeg i 5 minus, barbeint, med håret til alle kanter og nesten uten klær med en hund som virrer rundt seg selv. For å få tak i ham må jeg ut i snøen, noe som ikke frister uten sko. For at ikke Milo skal gå seg bort roper jeg på Vegar, og han halter ned for å hente skoene mine. Endelig får vi ham ind og gjett om det var godt å legge seg til å sove under den varme dyna igjen.

Men vi hadde bare såvidt sovnet før vi ble vekt av Celina som roper, Mamma! Jeg er tørst! Siden det jo ikke var min tur til å stå opp, så roper jeg tilbake, det går fint, pappa kommer! Ah, deilig, her er det bare å sove videre! Litt etter kommer Vegar tilbake i senga og vi kan endelig få sove.

Vi rakk akkurat å sovne før vi blir vekt igjen, denne gang av høy piping fra brannalarmen! Og ikke nok med det, fra overetasjen hører vi Celina rope! Hva skjer, brenner det? Jeg er redd!! Opp igjen, og jakten på hvilken brannalarm som piper er i gang. Det brenner heldigvis ikke, men lyden må jo stoppes. Celina er redd, og vi løper rundt for å finne alarmen. Vi får beroliget henne og endelig kan vi legge oss til å sove. – igjen!

Men nei da!

– Mamma! Jeg er redd, kan du komme og sove hos meg? – Vegar går du opp? Vegar tusler opp, jeg snur meg rundt og prøver å få sove, men etter bare noen minutter roper han på meg. – Jeg tror du får komme opp hit litt! – Å herregud, hva er det nå, tenker jeg, men jeg får jo ta en titt. Da jeg kommer opp så ser jeg at Simba, den nye katten vår har tisset en stor dam i senga til Alexander! Og det stinker kattetiss!

Det var heldigvis ikke senga han lå og sov i, men senga som står i gangen hvor han ligger på dagen og leser og spiller. Puter, pledd og madrassen som lå der var full av tiss! Oh my God, er det mulig!

Vi kunne jo ikke bare la det ligge, så da var det på’n igjen, putene og pleddene ble lagt ut i snøen og madrassen ble dratt inn på badet og spylt med Zalo. Der står vi, nakne, kl. fire på natta, mens vi vasker kattetiss og får latterkrampe.

Ha, ha, ha, for en natt!

Håper dere har hatt en bedre natt enn oss!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *