Når er vi gode nok?

Innlegg-tanker-om-livet


Er du slik som meg?

Det har alltid vært viktig for meg å gjøre mitt beste, jeg liker ikke når noe blir gjort halvveis, og er først fornøyd når jeg vet jeg har gjort mitt aller beste og jeg jobber gjerne hardt for å få det til.

Jeg er perfeksjonist. Det er en av de beste egenskapene mine, men samtidig også en av de verste. For når er man egentlig god nok? Er det når man har det flotteste huset, de dyreste klærne, de mest vellykkete barna, eller den fineste bilen?

Nei! Når det å være god nok blir målt på om man er best, så vil man aldri lykkes, da kan man alltid være sikker på at noen vil være bedre, for noen er alltid det.

Jeg blir skikkelig bekymret når jeg ser hvilke krav vi stiller til generasjonen som vokser opp nå! Skikkelig bekymret! Jeg har en gutt og en jente på elleve år som snart skal få oppleve hvordan det er å være ung og hvordan samfunnet, skolen og ikke minst de selv kommer til å stille helt urimelige krav. Vi lever i en prestasjonsbasert verden og aldri før har det blitt stilt så store krav til barna våre! Jeg blir helt matt når jeg hører om barn helt ned i tiårsalderen som trener ishockey eller fotball 5 dager i uken pluss kamper nesten hver helg – det er jo galskap! Og hvorfor? Tror vi at alle skal bli proffe fotballspillere? Hva skjedde med å bare ha det gøy og leke sammen? Vi holder på å lage en hel generasjon med stressede barn som flyr fra det ene til det andre og aldri får tid til å stoppe opp og bare være til! Det er virkelig ikke sunt!

Og på skolen er det ikke mye bedre! Alt blir målt og de fleste barn i dag vet tidlig hvor mange ord de leser i minuttet og hvor raskt de klarer å løse matteoppgaver. Ingen er like, hva med å heller lære barna våre at det er noe som heter «bra nok»!

Og hva om vi voksne kunne bli litt bedre til å gå frem med et godt eksempel og være «bra nok»?

Ja, jeg vet jeg kaster stein i et glasshus, når jeg nettopp med bloggen og artiklene mine viser frem flotte hjem og fine fasader, men nettopp derfor føler jeg at jeg har et ansvar! Jeg har et ansvar for å også sette fokus på at man trenger ikke å være best, man trenger ikke å ha alt på stell eller ha orden på alt, det er mer enn godt nok å være «bra nok»!

Vi må slutte å strebe etter å være best, for det eneste det gir oss er stress og dårlig selvfølelse. Vi må heller begynne å øve oss på å være «bra nok».

Jeg har kanskje et fint hjem, men det er mye som ikke er perfekt hos meg! Jeg har mange ganger vist frem hverdagsrotet mitt og håper jeg har vist at det sjelden ser helt strøkent ut hos meg. Og skulle noen være i tvil er det bare å ta en titt i skuffer og skap, her er tellekanter et ukjent begrep,  og som mannen min sier «Det er ikke fullt før det flyter over» (en lettere sarkastisk bemerkning når han for nte gang åpner søppelbøtten og alt tyter ut, men som like gjerne kunne ha vært brukt på de overfylte kjøkkenskuffene våre). Jeg er på ingen måte perfekt! Jeg har masse feil og mangler og det er mye som kunne ha vært annerledes.

Men jeg er bra nok! Og du er bra nok!

Og hvem vil vel være perfekt? Det jeg elsker aller høyst er ekte mennesker! Jeg bryr meg jo ikke om hva vennene mine har på, hvordan de bor eller hva de tjener! Jeg bryr meg om hvordan de er som mennesker, og ingenting er bedre enn ekte! Det er godt å kunne le sammen av seg selv og med hverandre. Det er godt å kunne dele tabber, usikkerhet, drømmer og ønsker. Det er godt å bare være sammen og være ekte og være bra nok!

Nyttårsforsettet mitt er derfor å øve meg på å være bra nok!

Jeg har mange områder der jeg allerede har tatt et tøft oppgjør med perfeksjonisten i meg, og jeg har for lengst innsett at jeg aldri blir en perfekt mamma (det eneste man kan være helt sikker på som forelder, er vel at man kommer til å gjøre feil) blir en perfekt kjæreste (det er i hvert fall ikke lett) får en perfekt kropp (ha, ha, den tiden er for lengst forbi, nå er jeg strålende fornøyd bare den er frisk og fungerer bra!) bare spiser sunt (jeg er glad i å leve sunt, men livet hadde jo vært trist om man ikke kunne unne seg kaker og desserter inn i mellom).

Men det er fortsatt flere områder igjen! Jeg vil derfor utfordre meg selv (og deg hvis du vil) til å senke skuldrene, gjøre det vi gjør, ikke dårligere, men bare litt enklere. For det er alltid mulig å gjøre mer, men av og til er det bedre å gjøre mindre. I årevis tvang jeg meg til å trene på helsestudio 6 dager i uken. Nå gir jeg meg lov til å bare trene det jeg har lyst til og når jeg har lyst. For en lettelse! Jeg har aldri vært mer fornøyd med kroppen min og har aldri hatt det bedre i kroppen min heller. Jeg slipper usunt kroppsfokus og daglig treningsvondt og jeg gleder meg til å trene.

Er du også en perfeksjonist, eller er du god på å være bra nok?

P.S. Hvis du trenger en ekstra dose selvtillit har jeg skrevet mer om det her.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *