Det er jo egentlig galskap å dra på ferie!

Jeg må jo le litt når jeg tenker på hva vi egentlig holder på med. Vi jobber og sliter for å spare sammen til årets store ferietur! Har man barn er prisene helt hinsides og det er slett ikke uvanlig å betale 60-70.000 for et par uker til syden i fellesferien! 70.000,-!! Det er mye penger det!!

Vi står opp midt på natta for å rekke charterflyet og kjører avgårde trøtte og slitne, men med et håp om at når bare vi kommer frem, da skal vi kose oss!

Men det å komme frem er slett ikke enkelt, for på flyplassen (etter vi har parkert bilen, ventet på bussen og dratt med oss all bagasjen inn og ut) møter vi alle de andre, som også bare kan ta ferie i fellesferien og det er nå moroa begynner. Det er kø for å sjekke inn, kø for å levere bagasje, kø i sikkerhetskontrollen og kø for å gå ombord. Det vil si hvis vi er så heldige at vi får gå ombord da. Jeg har ikke tall på alle de gangene det har blitt forsinkelser når vi har skulle ut og fly i fellesferien. Et svært populært tidspunkt å legge streik! Og når det er mange ute å fly, så er det fort gjort at det blir tekniske problemer og andre artige forsinkelser. For ikke å snakke om askeskyer og det som er verre.

Men etterhvert kommer vi jo oss som regel ombord, (etter å ha brukt en formue på mat, fordi man jo blir sulten av all den køgåinga og fordi det ikke er mulig å oppdrive så mye som en baguette til en fornuftig pris.)

Og da blir det skikkelig moro! De fleste ber en stille bønn om at de skal få en hyggelig sidemann. Jeg har selv hatt en del artige av slagsen. Da jeg dro til Nepal, satt jeg midt mellom to digre (og ikke særlig godt luktende) indiske menn med turban og skjegg og følte meg som noe midt i en sandwich. Eller damen som med nesa i sky brettet av seg den store pelsen sin, slik at den tok opp to halve plasser i tillegg til sin egen uten noen tanke om å dra den til seg. Eller da jeg satt rett bak damen som sikkert var veldig redd for å fly, og som derfor hadde puttet i seg større mengder med piller og sprit og som plutselig ble veldig dårlig og ikke helt visste hvor spyposen var! Ikke moro! Du har sikkert opplevd noe lignende selv!

Ja, ja, man overlever jo! Nå er heldigvis barna så store at de klarer seg ganske bra med Ipad og film, men jeg husker med gru da vi dro på tur med dem da de var halvannet år og hylte hele veien til Hellas! Jeg ammet non stop i fem timer og Vegar gikk i shuttletrafikk i midtgangen for å stoppe det verste. Det var moro det!

Etter x-antall timer er man endelig fremme, og nye køer kan begynne! Kø for å komme av flyet, kø for å komme på do, (fordi flydoer jo ikke er det mest delikate). Kø for å hente bagasjen, (hvis man er så heldig at den kommer da) Kø for å komme på bussen, kø for å komme av bussen og kø for å få bagasjen sin ut av bussen. Men da er man nesten også i mål! Bare en liten kø igjen for å sjekke inn.

Er det rart man er sliten!

Heldigvis klarer man som regel å stikke hodet godt nok ned i sandet til at man ikke tenker så alt for mye på at etter en ukes tid skal man igjennom akkurat det samme en gang til!

Er jeg den eneste som ofte føler at jeg trenger ferie etter en ferie?


Her er jeg på turen etter den omtalte 5-timers maraton-amming!

5 kommentarer

  1. Hahahaha!!
    Kanskje dette er grunnen til at vi aldri dro til syden da vi var små…

    1. Ha, ha, ha! Ja, kanskje det! 🙂

  2. Ha, ha, ha, ja, du har helt rett Mette! 🙂 Jeg synes absolutt dere har fortjent et spa-opphold! Trøsten får være at det blir bedre etterhvert! En sommerklem er på vei til deg! 🙂

  3. Ja, ikkesant. Og takk det samme ☺

  4. Ja, ikkesant. Og takk det samme ☺

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *