Jeg er så rørt!

Av og til kommer man over mennesker som er noe utenom det vanlige. Etter jeg hadde lagt ut forrige innlegg hvor jeg skrev om Celina og smykkene hennes. Fikk jeg denne hyggelige mailen:
Det er så utrolig viktig å være glad for hva man kan, og tenke at det er faktisk en «gave» å være så flink at du klarer å skape noe selv. Matte er vel og bra, men tenk så kjedelig, lite spennende og mest sansynelig fargeløs verden ville blitt om alle var suuuper gode i matte og ingen var kreative og skapende…!!?
Sikker på om du fortsetter å lage smykker og liker det, vil du når du blir stor og skal ha en jobb kunne gjøre dette til ditt «levebrød». Tenk hvor mange som tenker inni seg, «åh, skulle ønske jeg var sååååå flink og kunne lage noe så fint selv…

Tommelen opp, jeg «heier» på deg!!!
Beste hilsen fra 
Mona 🙂
PS. jeg driver en liten butikk på landet hjemme hos meg selv, Paa Tunet, om du skulle komme til å lage såå mange smykker at du vil selge til en butikk, må du mere enn gjerne si i fra til meg, dette er bare så hyggelig!!

Det ble til flere hyggelige og hjertevarme mailer mellom Mona, Celina og meg, og hun har nå bestilt 20 smykker til den fine butikken sin.
Tenk dere følelsen! 
Når du hele livet har sett, at så mange andre er flinkere enn deg, på ting som tydeligvis betyr veldig mye. Tenk dere følelsen, når det da er et menneske, som har så tro på deg, og liker så godt det du lager, at hun faktisk vil ha det i butikken sin!
Jeg vet at det Mona gjorde, kommer til å bety utrolig mye for Celina. Jeg er helt sikker på at det er noe hun kommer til å huske resten av livet.
Tenk så fantastisk det er å være menneske! Vi kan endre andres liv bare med godhet og varme tanker! Det betyr kanskje ikke alltid så mye for oss, men det kan bety ALT for den vi gjør det for!
Det har strømmet inn med koselige meldinger og mail de siste dagene, med varme og positive ord til Celina.
Jeg er så utrolig rørt og det gleder meg langt inn i mammahjertet å tenke på at ja, Verden er kanskje ikke det enkleste stedet å være (særlig ikke hvis man litt utenom det vanlige), men Verden er også full av flotte, snille, fantastiske og herlige mennesker, som setter pris på deg akkurat slik du er!
Tusen hjertelig takk!
Den fine butikken til Mona er en liten gårdsbutikk, som har masse fint! 🙂
«Paa Tunet» finner du i Thorudveien 129, 1912 Enebakk. Og det er alltid åpent!
Klikk HER for å se mer! 🙂

7 kommentarer

  1. Å så fantastisk!!!!
    FOr det er sanneligen ikke like lett å være mamma alltid,det finnes ingen lærebok med gode råd i alle slags situasjoner.Men vet du hva,jeg synes du gjorde noe kjempefint for Celina – tenk hun har fått sin første ordre og helt skkert troen på seg selv!!!! Jeg heier på alle som selv tror de er eller føler seg annerledes….selv om de kanskje nødvendigvis ikke er det….de må ha troen på seg selv og ikke følge strømmen….det er det nok av andre som gjør!!!VI er alle unike og det skal vi sette pris på!!!
    Dette varmet mitt mammahjerte også,syntes det var så fint og rørende !!!
    Blogglandia er sannelig ikke så verst!
    Toveklem:)

    1. Tusen takk for koselig kommentar Tove! 🙂 Helt enig! Mye positivt her i Blogglandia.

      Ha en fin helg og 17. mai feiring.

      Klem Franciska 🙂

  2. Mona er en fantastisk dame med en veldig flott butikk:) Kjempestas at hun vil selge smykkene til Celina:)

    psst! Addressen er ikke Enebakkneset, men Enebakk… 🙂

    Ha en fin dag!

    1. Tusen takk 🙂 Da har jeg rettet opp det! 🙂

      Ha en fin helg og 17. mai feiring.

      Beste hilsen Franciska 🙂

  3. Mennesker som hjelper hverandre er noe av det beste som finnes 🙂

  4. Du har en virkelig herlig blogg <3 Du er ærlig ,åpen og en fantastisk skribent . Setter utolig pris på deg og på bloggen din,. For to dager siden gikk jeg til kreftlegen min igjen….jeg var igrunnen ganske sikker på at det skulle se greit ut,for det hadde det gjort for bare ca.3mnd siden… Men nei,ikke denne gang…. Han gav meg toppen 4-5 år igjen å leve. Det er så tungt…og å få meg til å se så veldig lyst på ting akkurat nå,er omtrent umulig. Men det første jeg tenkte på var selvfølgelig barna <3 Jeg er ikke en gang blitt femti,og barna er ikke gamle enda..hvergall ikke de to minste…12 og 8 r… Hvordan skal det gå…selvfølgelig med de eldste også…jeg har forhåpentlig litt tid igjen til å få gjort noe for dem enda,men hvor skal jeg begynne? Jeg føler meg så maktesløs…… Jeg hadde virkelig ikke trodd dette,sselv om jeg har vært redd selvfølgelig….Vel,jeg skal nok finne på noe,slik at de alle får et godt liv. Det SKAL de bare ha…. Kunne jeg bare levd om igjen..skulle gjort så mye annerledes. Men det er for sent,og tiden som er igjen skal vi hvertfall ha det koselig og bare nyte hverandre og kjærligheten til hverandre <3 Jeg fant ut at dette er veldig viktig å skrive om,selv om det er trist…Men det er jo en del av livet… Håper ikke jeg har støtt noen ved å skrive dette…. Ha ei god natt alle sammen <3. Med vennlig hilsen Linda Salvesen,salvesen.linda@hotmail.com

    1. Kjære snille gode Linda, dette var sterkt for meg å lese. For 15 år siden fikk mannen min, som jeg da hadde levd sammen med i 10 år kreft og beskjed om at han hadde et halvt år igjen å leve. Vi trodde vi skulle bli gamle sammen og få barn sammen, men slik skulle det ikke gå. Jeg mistet han kort tid etter. Jeg vet på manger måter hvordan det er å få en slik beskjed, hvordan man blir lammet og redd og sint og alt på en gang, samtidig som man ønsker å få det beste ut av tiden som er. Han valgte å være helt åpen om sykdommen hans og når jeg ser tilbake var det en svært god beslutning. Jeg er derfor glad for å høre at du har valgt det samme. Derfor velger jeg også å skrive til deg her, i stedet for i en personlig melding, som ingen andre ser.

      Det at du har fått 4-5 år gir meg også håp på dine vegner. Det er mange som har fått en slik beskjed som lever mye lenger enn det. En i nær familie fikk samme beskjed (4-5 år igjen å leve) for 15 år siden nå. En annen jeg kjenner godt lever nå på 16. året selv om han fikk 2-3 år og enda en jeg kjenner godt har levd i over 20 år nå selv om han fikk beskjed om at det antakelig bare ville gå 3-4 år.

      Det kan skje mye på 4-5 år! Bare på de 15 årene siden jeg mistet mannen min er prosenten av de som overlever av samme krefttype steget betydelig!

      Man uansett, så handler det om å leve, ikke bare overleve! Ingen av oss vet hvor lenge vi skal leve, det kan skje en ulykke med enhver av oss i morgen. Og vi må alle bli bedre til å stoppe opp og se oss rundt, ta et godt tak i de vi er glad i og leve de livene vi ønsker å leve, og ikke bare stresse avgårde til neste plikt og neste jobb.

      Selv om det er forferdelig å vite at man skal dø i løpet av noen år, så gir det oss i hvert fall muligheten til å gjøre og si alt det som er så viktig og på mange måter kan det også bli en utrolig fin tid.

      Jeg sender deg alle gode tanker og jeg ønsker av hele mitt hjerte at du blir enda en av dem jeg kjenner som trosser statistikken! 🙂

      Jeg heier på deg!

      God varm klem

      Franciska 🙂

      P.S. kan jeg dele kommentaren din? Jeg tror mange vil ha godt av å se din åpenhet og bli minnet på hvor viktig det er å ta vare på livet vi har, uansett hvor lenge vi kommer til å være her. 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *